Kreftcellen Fråtse-Frida har bygget seg bolig i en krok på skolen. Hun er en krevende leieboer. En slik en som aldri får nok: hun må ha mer mat, mer oppmerksomhet og mer trøst. Fra borgen der hun bor setter hun på sjarmen og får forbipasserende til å bidra med videre utbygging og oppussing. Når immunforsvaret sender inn troppene narrer hun dem trill rundt. Fråtse-Frida er dessuten fryktelig rastløs. Skulle stemningen i nabolaget bli skikkelig dårlig er hun allerede på vei mot nye ukjente avkroker… Med mindre en ung og lovende forskerspire dukker opp i tide. Kan det være deg?

Hvordan tenker en kreftcelle? Kanskje tankegodset ikke er så fullstendig fremmed for det moderne mennesket, inkludert de av oss som kommer seg opp og frem på andres bekostning, samfunnets kreftsvulster. Kreftcellens tragiske skjebne skyldes ekstrem selvopptatthet, den ødelegger både sin vert og seg selv. Den lengter tilbake i evolusjonen til den gang den var et encellet dyr, og ikke hadde naboceller å ta hensyn til. Men kroppen på mikronivå og samfunnet på makronivå fungerer bare når bestanddelene innser at de er gjensidig avhengig av hverandre, og er villig til å leve kollektivt.

I denne forestillingen følger vi Vilde Virus når hun lurer Elena Syntena trill rundt. Vilde har nettopp kommet til verden gjennom et fryktelig nys, og er helt alene. Hun ønsker seg viruskamerater. Ribosommeltrommelen til Elena kan brukes til å lage nye virus. Det er bare Elena som vet hvordan den fungerer, men kanskje Vilde kan lure Elena til å gjøre jobben for seg? Med hjelp fra publikum er det stor fare for at Vilde lykkes å infisere oss alle. Virusene lurer celler over hele Laryngoland, og resultatet blir fullstendig kaos. Heldigvis er det bare teater.