I anleiing lansering av barneboka PLING VAKEN som kom ut på Samlaget
hausten 2018, har vi gleda av å tilby eit herleg krydra forfattarbesøk.
Forfattar og skodespelar Irene Ahnéll har med seg skodespelarkollega Mette S. Tønseth og dokkene frå teaterstykket basert på boka. I staden for ein vanleg opplesing, får også Klara- og skåpmonster-dokkene vere med i ein levande bokframsyning – og ungane får helse på dei alle fire etter framsyninga.
Klara driv mora si til vanvidd med alle små og store påskott til å ikkje sove. Men merkelege ting hender i Klara sitt rom, og Klara forstår at det ikkje er berre berre å vera mamma og prøve å få nokon til å sove…. Pling Vaken er ei historie dei aller fleste vil kjenne seg att i. Men historia har ein fiffig tvist og morosam vri, og det vert ei fornøyeleg stund saman med Klara, monstret, Irene og Mette.

TI dagar på TI skuler i henhald til smittevernsregler, så dette blir førstemann til mølla 🙂
– Max 75 (ev 3 klasser) pr forestilling
– Skulene må stille med projektor, lerret og hdmi kabel (smartboard med hdmi går også bra) – dette skal vere klargjort før utøverane kjem.
– NB: Det taes eit forbehold om bytting av veker dersom det blir aktuelt med ei 5 dagers sjukehusinnlegging på heimefronten (kan kome på kort varsel). Då finn vi i så fall nye tider til dykk 🙂

Koronaoppdatering: Vi kan spille for kohorter på 15-50 elever. På ungdomskoler og Vg. skoler. Vi holder anbefalt avstand til publikum.

Hvordan tenker en kreftcelle? Kanskje tankegodset ikke er så fullstendig fremmed for det moderne mennesket, inkludert de av oss som kommer seg opp og frem på andres bekostning, samfunnets kreftsvulster. Kreftcellens tragiske skjebne skyldes ekstrem selvopptatthet, den ødelegger både sin vert og seg selv. Den lengter tilbake i evolusjonen til den gang den var et encellet dyr, og ikke hadde naboceller å ta hensyn til. Men kroppen på mikronivå og samfunnet på makronivå fungerer bare når bestanddelene innser at de er gjensidig avhengig av hverandre, og er villig til å leve kollektivt.

Koronaoppdatering: Vi kan spille for kohorter på 15-50 elever. Interaksjon mellom utøver og publikum er tilpassse smittevernreglene.

Sliter du med å få elevene dine til å forstå bakgrunnen for smitteverntiltakene? Hvordan kan du overtale dem til å vaske hendene sine flere ganger om dagen? Får de møte viruset i egen person og se hvordan det lurer cellene våre trenger du ikke mase lenger.

I denne forestillingen følger vi Koronavirusets kusine Vilde Virus når hun lurer Elena Syntena trill rundt. Vilde har nettopp kommet til verden gjennom et fryktelig nys, og er helt alene. Hun ønsker seg viruskamerater. Ribosommeltrommelen til Elena kan brukes til å lage nye virus. Det er bare Elena som vet hvordan den fungerer, men kanskje Vilde kan lure Elena til å gjøre jobben for seg? Med hjelp fra publikum er det stor fare for at Vilde lykkes å infisere oss alle. Virusene lurer celler over hele Laryngoland, og resultatet blir fullstendig kaos. Heldigvis er det bare teater.

Koronaoppdatering: Opplegget overholder smittevernreglene. Vi holder avstand mellom utøver og publikum og publikum i mellom. Kan spille for kohorter 15-50 stk.

Opplev det skjebnesvrangre møtet mellom et fornøyelig lite virus og en hevntørstig gjeng av immunforsvarsoldater. Vilde Virus møter omsider sin overmann: Den lumske Vaksinasjonen. Vaksinasjonen varsler immunforsvaret om hennes ankomst og gir kamptrening til alle politicellene. Så en vakker dag når viruset svinser rundt i blodbanen og aner fred og ingen fare blir hun plutselig arrestert av politicellene og fengslet hos Fagus Ferdinand som rett og slett spiser henne opp. Leit for henne, men fint for oss som slipper å bli syk. Hvem er egentlig helten og hvem er skurken her? 

illustrasjon: Trine Ween

Koronaoppdatering: Vi velger å utsette visning av denne forestillingen til smittefaren er noe redusert. Forestillingen involverer nemlig en del kostymeskift for publikum. Evt. kan forestillingen vises for en liten kohort av nærkontakter.

Visste du at identiteten din er sammensatt og foranderlig, og ikke ensidig bestemt av hvilket arvemateriale du er født med? Ingen andre enn deg selv bestemmer hvem du er. På samme måte forandrer stamcellen Stine personlighet avhengig av hvor i kroppen hun befinner seg, og hvilke erfaringer hun har. Hennes identitet utvikles nemlig i dialog med omgivelsene. Hun finner seg selv, ikke bare én gang, men igjen og igjen. Støter hun på nytt vev eller en betennelse forandrer hun personlighet, får ny identitet og blir en helt annen celle. Det gjelder for én enkelt celle, men jammen gjelder det også for celler i flertall, slik som den flercellede organismen mennesket. Vi utvikler vår personlighet i interaksjon med menneskene og miljøene som omgir oss.